I fjor høst ble Fargerike Norge kontaktet av Stine Sofies stiftelse vedr undersøkelsesrommet for barn mistenkt utsatt for seksuelle og/eller fysiske overgrep på Ullevål sykehus.
Fargebruken i offentlige rom, og spesielt på sykehus, behandlingsinstutsjoner, asylmottak, NAV osv er spesielt negativ. Rommene innredes ofte på en måte som hverken gir tillit, trygghet eller en følelse av omsorg. Og på undersøkelsesrommet for barn mistenkt utsatt for seksuelle og/eller fysiske overgrep er dette spesielt viktig.
Førbilder:
Rommet hadde flere svakheter, både i planløsning, men også i fargebruken og møblene - som sykehuset arvet fra SAS da de skulle flytte inn i nye lokaler. Veggene har en ferskenfarge fra 90-tallet, som føltes litt sykelig og kvalm når man kommer inn i rommet i kombinasjon med ganske mye kald, grå stål. Møblene så veldig kontoraktige ut, og hadde en mørk blåfarge i kombinasjon med umoderne ask. Gardinene var grelle med et ukomfortabelt mønster i sterkt rødt og en dusere nyanse av blå - også med veldig preg av 90-tall. De ansatte har gjort sitt beste for å pynte og gjøre det hyggelig for barna, men rommet gjør ingenting for å gjøre rommet lunt og trygt - selv om helsepersonellet absolutt utstråler både varme og trygghet. Rommet i seg selv kan ikke gjøre opplevelsen god, men det kan styrke opplevelsen positivt gjennom å ha en trygg fargepalett og en lun atmosfære.
Brukerne av dette rommet, er barn opp til 16 år, med hovedvekt på gutter og jenter i 5-7-årsalderen. De går gjennom full kroppsundersøkelse, inkludert gynokologisk undersøkelse. I tillegg er det samtale mellom barn og helsepersonell og foreldre/foresatte og helsepersonell. Det er vanskelige og tunge temaer og en undersøkelse som kan føles ubehagelig.
Målsetningen var altså å skape en fargepalett som gir en trygg og lun atmosfære.
Fra fargelæren og all den forskningen som er gjort på farge, har vi mye viktig kunnskap. Vi vet hvilke farger som roer oss ned, hvilke som stresser oss, og hvilke som har en direkte negativ påvirkning. Rommet var fylt med feil farger. Noen riktige, men i feil kombinasjoner.
De fargene som vi vet roer oss ned mest, er blått, blågrønt og grønt. Disse fargene skulle være basen i rommet og de fleste store flater skulle være dekket av en av disse tre fargene. På mindre elementer kunne vi ha litt energiske farger, som også er glade. Gult ble den viktigste kontrasten mot det duse, sammen med noen få innslag av forsiktige rødrosa toner.
Brystningen er malt med Marikåpe FR1321, veggen over med Fiol FR1322. Den blågrønne kontorstolen harmonerer godt med veggfargene - det er ingen skarpe kontraster. Gardinene har en klassisk stripe, og vil ikke bli umoderne - sykehuset ikke vil ha midler til å pusse opp igjen på lang tid. Dukkehuset er en svært viktig del av rommet, her forteller gjerne barna som hva de har gått gjennom gjennom rollespill, og det får de også til å slappe av. Stolene er malt i fargen Furu FR1409.
Undersøkelsesbenken ble flyttet inn i rommet, slik at den ikke stod rett ved siden av døren, ubeskyttet. Nå har den også fått et skjermbrett, i et mønster vi kjenner godt fra naturen, i beroligende grønt. To blågrønne stoler til, igjen er det gode harmonier. Undersøkelsesbenken er tryggere plassert, med et lunt skjermbrett og enkle, men rolige bilder på veggen.
I sofagruppen skjer samtale mellom foresatte og helsepersonell. De er
ofte svært vanskelige og tøffe. Det er bevisst flere puter i sofaen, som
skal gi økt følelse av trygghet. Sofaen er i en blågrønn nyanse, og her
er det også noen få innslag av mer energiske og sterke farger. De er
imidlertidig i så liten skala, at de ikke vil ha en stressende effekt på
bruker/pårørende, men vil gi mer en følelse av trygghet.
Rommet har nå vært i bruk i ca to uker, tilbakemeldingene har vært positive. Putene i sofaen ender på fanget til de pårørende, og har dermed fått den funksjonen som var ønsket.
